Folkeavstemning i Finnmark

Folkeavstemning i Finnmark

Regions reformen med sammenslåing av fylker er godt i gang. Nord og Sør Trøndelag er blitt til et Trøndelag. De fleste fylkene har gjort denne sammenslåingen frivillig, men i Finnmark vil vi ikke. Så derfor er det nå kommet til det punkt at det er blitt avgjort at det skal holdes en folkeavstemning i Finnmark. Folkets røst skal høres enda en gang. Dette med grunnlag i at Erna Solberg med resten av sine folkevalgte bestemt at Finnmark og Troms skal tvangs sammenslåes om de ikke vil gjøre sammenslåingen frivillig.

Troms og Finnmark som storfylke?

Troms og Finnmark er i dialog , kan de få til et storfylke, men nå da det er blitt bestemt at det skal gjøres en folkeavstemning i Finnmark parallelt med denne dialogen, for å få fram folkerøsten. Det er det nok med grunnlag i at  Finnmark fylket sitter med et inntrykk av at noe er på tur å bli påtvunget Finnmark. Når vi hadde valg, så antok jeg at dette skjedde gjennom folkerøsten. Vi stemte for de politikeren vi antok ville fremme de saker som vi syns er viktig og til det beste for landet. Hva er det så som har skjedd her? Har ikke denne saken blitt belyst i tilstrekkelig grad, har ikke folket forstått hvordan Erna og Co ville gjennomføre regions reformen? Forsto ikke Finnmarkingen at her skulle de slåes sammen med Troms til en kjempe region?  Erna er nå sint fordi Finnmark nå har bestemt seg for å bruke 3 millioner på en folkeavstemning. Dette blir en meget dyr meningsmåling sies det. For avgjørelsen er tatt i nasjonalforsamlingen. Erna akter ikke å se at det kanskje eksisterer en annen løsning enn den som er blitt bestemt i Oslo kommune og fylke, som også er så heldig at de er i en posisjon hvor de ikke skal ta del i en stor region eller stor kommune, Oslo består som den er. Oslo en satellitt innimellom flere nye og stor regioner. Erna har uttrykkelig sagt ifra at avgjørelsen ikke vil bli endret, uansett utfall av en folkeavstemning. En folkeavstemning vil ikke medføre noe endring uansett utfall.

Endringsprosesser, hva virker?

Innen ledelse vet vi at tvang ofte ikke er rette virkemidlet for å fremme et godt og konstruktivt samarbeid. Tvang er ikke et godt virkemiddel for å få til økonomisk vekst. Tvang er ikke et godt virkemiddel for å få til samhørighet og samarbeid i et team.

Det å få i gang endringsprosesser kan være både krevende og vanskelig, men er det folket sin feil at vi nå står i stamp og ikke er enige i det nasjonalforsamlingen har avgjort. Folket  ønsker å bli hørt? I endringsprosesser er menneskene rundt deg ressursen. Det er mennesker du skal arbeide med i framtiden, det er disse menneskene som skal få til den økonomiske gevinsten som skal være et resultat av reformen. Reformen koster penger, mye penger! Men om reformen blir vellykket vil dette igjen kunne medføre sparte midler i blant annet administrasjonskostnader av regionene, og dermed styrket økonomi og gi mer solide og robuste regioner. Men vil man lykkes om man begynner med tvang? Vil de menneskelige ressursene som er nødvendig, gi det utbytte man forventer? Er det folket som svikter Erna og Co?

Nei det er ikke folket, det er ledelsens planlegging, inkludering og informasjon. Ledelsen har ikke vært god nok til å få med seg menneskene i regionene, planleggingen har vært for hurtig, implementeringen er for hurtig, dette vet man kan skape motstand, for det er tross alt mennesker vi har med å gjøre, Finnmarkinger i dette tilfellet.

Finnmarkingen

Finnmarkeringer et stolt folk, som har kjempet seg ditt de er i dag, som etter evakueringen og nedbrenningen av Finnmark, trosset de folkevalgte og reiste hjem, de reiste hjem for å bygge opp landet sitt. Dette sier litt om styrken i folket her i nord. Med blikk i historien er Finnmarkingen et folk som nok har en historie som ikke kan sees tilsvarende sørover i landet, som knytter oss sammen. Det er nok med vemod, vi ser at vi nå skal bli del av en stor region.

Hva har gått feil?

Men jeg sier ikke at en stor region ikke kan være bra, det vet jeg ikke på dette tidspunkt, med det jeg vet er at måten denne prosessen behandles på av Erna og Co ikke blir riktig, dette motiverer ikke folket til samhandling om å finne en løsning. Dette motiverer ikke folket til å se det positivet kontra det negative.

Erna har feilet i sin ledelse og sin planlegging, hun har feilet i sin endringsprosess, og nå i stedet for å gi denne prosessen mer tid til utredning og planlegging, før den eventuelt implementeres, så skrives ordet TVANG i øynene på folket. Dette er ikke positivt, og motiverer dessverre ikke for et godt samarbeid.

I Styrkebaserte endringsprosesser anerkjenner man det beste i det som er, man forstiller seg hva man kan få, man går i dialog om hva man kan få til og til slutt så skaper man dette. Her i denne prosessen, så ser det ut som man har hoppet rett til dialogen mellom Troms og Finnmark, uten å gjøre et godt nok forarbeid, der man har inkludert alle parter i saken. Man ekskluderer de menneskelige ressursene, og prøver å gjøre litt for mye for raskt uten et godt nok grunn arbeide. Dette gir usikkerhet og utrygghet. Man vet hva man har, men hva får man?

Kommer du til å stemme på folkeavstemningen i mai?

Fokeavstemning i Finnmark
Skal du stemme
Folkeavstemning i Finnmark
Hva stemmer jeg?