Munntørrhet

Munntørrhet

Ved munntørrhet vil du ha redusert mengde og kvalitet på spyttet. Dette er en meget ugunstig situasjon.  Spyttet har mange viktige funksjoner, som å rense munnhulen og bløte opp maten du spiser. Spyttet hjelper til med å dele opp maten allerede i munnhulen. Andre oppgaver er å beskytte slimhinnene og tennene. Spyttets smørende effekt er meget viktig for tale, tygging og svelging. Spytt er også nødvendig for smakens skyld.

Redusert mengde og kvalitet på spyttet kan medføre økt risiko for karies, (tannråte) og rotkaries (tannråte i tannrøtter). Skadene kan bli så store at de skadde tennene må trekkes. Soppinfeksjoner i munnhulen, candidiasis, forekommer oftere hos munntørre pasienter. Sår og svie i munnslimhinnen forekommer også oftere hos munntørre da spyttet er med på å smøre slimhinner og gjøre slimhinne smidige.

Hva kan årsaken være?

  • Bivirkning til legemidler er vanligste årsak. Om  dette er tilfelle bør du utredes av din lege for å se om det er alternativer til dine legemidler, som ikke gir de samme bivirkningene.
  • Kreftpasienter som er bestrålt mot spyttkjertler og dermed fått ødelagte spyttkjertler.
  • Enkelte sykdommer som; diabetes, revmatisme og sjøgrens syndrom vil kunne gi munntørrhet.
  • Ofte kan redusert spyttsekresjon være aldersbetinget.

Hva kan du gjøre?

En av dine viktigste oppgaver er å forhindre utvikling av karies ( tannråte ).

  • Bruk tannpasta som ikke er tilsatt såpestoff (skummiddel) Såpestoff kan irritere slimhinnen. F.eks. Zendium
  • Sukkerfrie sugetabletter eller tyggegummi på 0,25mg inntil 12 enheter, f.eks. Flux sugetabletter, Flux tyggegummi eller Xerodent sugetabletter (kombinasjonsprodukt som med fluor og nøytralisert eplesyre)
  • Rengjør tenner, tunge og munnhule grundig
  • Rengjøring og bruk av fluorid bør skje rett etter måltider
  • Unngå søtsaker og sukkerholdig saft og drikke
  • Drikk rikelig og ofte vann. Ved munntørrhet om natten, la litt vann skylle rundt i munnen før det svelges
  • Spraypreparater til kunstig spytt kan kjøpes på apoteket, men vann gir ofte like god effekt
  • Munnskyllemiddel spesielt utviklet for munntørre, f.eks. Flux dry mouth, er et godt alternativ når du skal sove
  • Tannproteser krever grundig renhold. Løsner helprotesene på grunn av munntørrhet kan festemidler bedre feste
  • Regelmessige måltider
  • Gå regelmessig til tannlege eller tannpleier

Stønad til tannbehandling

Det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller der din tannlege kan se en årsakssammenheng mellom  din munntørrheten og din økte kariesaktivitet (tannråte). I tillegg må din munntørrhet ha ført til skade på tenner med vesentlig forringelse av tannhelsen. I tillegg må dette dokumenteres over tid, minimum ett år. Spør din tannlege om dette om du føler du er unormalt tørr i din munn.

 

 

 

Tannimplantat – Er det noe for meg?

Tannimplantat – Er det noe for meg?

Implantat

Implantat kan erstatte en tann som mangler helt – dvs når også roten er borte. Slik gjøres det:  Der roten skulle ha vært, settes det inn en skrue. På denne kunstige roten kan det  settes en tann –   akkurat som en setter en krone på en tannrest.

Hvordan settes et implantat inn?

Først plasseres selve skruen inn i benet. Inngrepet utføres vanligvis med lokalbedøvelse av tannlege med spesialistkompetanse. Implantatet må så gro fast i benet 3-6 måneder. I mellomtiden lages en midlertidig erstatning for den tannen/tennene som senere settes inn permanent. Etter at skruen har grodd fast, trengs det en liten forlengelse på skruen for å etterligne en tannrest (distanseoperasjon). Det er en raskt og enkel operasjon. Deretter tas avtrykk og selve tannen settes på plass.

En eller flere tenner?

Det enkleste er å sette inn en skrue for å erstatte en tapt tann, men det kan settes inn implantater i helt tannløse kjever også  – fra noen få implantater som det kan settes en protese på – til så mange som trengs til en fast bro.

 

Om du vil lese tidligere innlegg sjekk ut: Tannimplantat til besvær

 

Tannbleking? Har du lurt på hva tannbleking er? Hvor bleker jeg tennene mine?

Tannbleking

Hvor får du gjort tannbleking? Dette kan du få gjort hos din tannlege. Som tannlege så bleker jeg også tenner. Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg borrer i tenner og rotfyller. Dette gjør jeg fordi du har hull i din tann eller betennelse i din tannrot. Hvorfor bleker jeg? Jo fordi du som regel over mange års bruk har fått mørkere tenner, og nå ikke er fortrolig med og syns at det er ok at fargen på dine tenner har endret seg. Det er da du begynner å tenke – tannbleking!

Mange syns det er tull at tannleger bruker sin kompetanse og tid på å bleke tenner, fordi tannlegen skal jo «lege» sykdom i tennene! Dette er en gammel måte å tenke på. Hvorfor skal vi ikke kunne gjøre noe med fargen på tennene våre, om vi syns den har endret seg.

Folk flest har større fokus på uteseende nå enn tidligere, og dette gjelder ikke bare håret ditt, kroppen din, den rynken som har kommet det siste halvåret i pannen din, den gjelder tennene dine også. Selvsagt ønsker vi om det er mulig å få korrigert fargen om denne har tapt seg med årene, og jeg finner ikke dette merkelig i det hele tatt. Det er faktis helt innenfor å ønske tannbleking.

Jeg syns det er fint med variasjon i mine arbeidsoppgaver, og det å utføre tannbleking, og se hvor fornøyd og glade kunden blir når resultatet er der, er jo bare et pluss. Det er alltid koselig når kundene forlater kontoret mitt og er kjempefornøyd. For det er jo en kjenns gjerning at det ofte ikke er noe artig å gå til tannlegen. Det å gå til tannlegen er jo ofte forbundet med en del ubehag og gjerne litt smerte. Ubehag vil det alltid kunne oppstå, og gjerne litt smerte, men i dag har vi så gode bedøvelser at dette heller ikke skulle være nødvendig.

Men hvordan foregår tannbleking da?

Dette vil nok variere fra tannlege til tannlege, det avhenger av hvem du går til, men hovedtrekkene har jeg skissert under. I dag får man også kjøpt tannbleking o.l. på nett og hos hudpleiere. Dette er ikke noe jeg som tannlege anbefaler. Skal du først gjøre en tannbleking, så anbefaler jeg deg å gjøre det trygt. Trygt og sikkert får du det gjort hos din tannlege, som har bred kompetanse og erfaring på området. Produktene som tannlegen benytter seg av er dessuten lovlig, og vi vet hva de inneholder og hvordan de virker.

Det er to typer tannbleking
  1. Klinikk bleking
  2. Hjemme bleking
Blekeskinner
Blekeskinner
Klinikk bleking

Klinikk bleking er ikke noe vi gjør i noe stor grad. I det store og det hele, gjør vi ikke mye bleking, så når vi gjør tannbleking er det hjemme bleking som er den anbefalte løsningen. Klinikkbleking anbefaler jeg stort sett når det er enkelt stående tenner som trenger endring i sin farge, f.eks. en rotfylt tann. Det jeg ønsker og si litt mer om er hjemme blekingen.

Hjemme bleking

Det som skjer når du skal hjemme bleke er at vi tar avtrykk av dine tenner og lager gipsmodeller. Gipsmodellene bruker vi til å lage tilpassete skinner, som passer eksakt til dine tenner. Disse skinnene må du selv fylle med blekemiddel hjemme og ha på dine tenner over en periode. Hvor lenge du skal ha skinnene i munnen og over hvor mange dager varierer i forhold til type bleke middel og utgangspunktet ditt.

Vi har to typer hjemme bleking
  1. Dag bleking
  2. Natt bleking

Hvilken type tannbleking som passer deg best, kommer du fram til i samråd med din tannlege. Ønsker du å sove med skinnene, er nattbleking noe for deg. Ønsker du å ha skinnene kortest mulig tid i munnen er kanskje dagbleking noe for deg. Er dine tenner noe sensible og iser lett, så kanskje du bør bleke med et middel som er egnet for sensible tenner. Alle disse variasjonene avklarer du med din tannlege, så finner man det midlet som er best egnet for deg.

Det vanlige er å bleke 30-60 minutter morgen og kveld i 6-9 dager. Til du har fått et resultat du er fornøyd med. Du bør som regel bleke noen dager ekstra, fordi det er vanlig at når fargen stabiliserer seg, så går den litt i retur.

Hva bør du tenke på

Blek alltid hos en tannlege, som har mulighet til å vurdere om det er anbefalt for deg og bleke og også sjekker dine tenner for skader og hull før en bleke prosess startes.

Gamle fyllinger og kroner blekes ikke, så her kan det bli nødvendig å skifte fyllinger eller kroner om disse ligger synlig i ditt smil.

Under tannbleking bør du holde deg unna mat og drikke som gir farger på tennene, som kaffe, rødvin, rødbeter etc.

Man får ofte forbigående økt ising i tennene under blekingen. Du kan da gjerne skylle litt ekstra med fluor skylling for å prøve å dempe dette.

Blekeprosessen bør være mest mulig sammenhengene, for om du hopper over flere dager, mange ganger, så vil det oppnådde resultatet kunne bli dårligere.

Du vet om du soler deg bare av og til, så får du ikke en gyllen fin brunfarge, da blir det mest for kosen sin skyld du gjør det.

Det samme gjelder tannbleking, om du bare bleker av og til, en dag nå og en dag om 4 dager osv. så vil ikke det oppnådde resultatet bli noe bra.

Har du bleket dine tenner eller kunne du tenke deg det? Er det noe du lurer på så bare spør?

Tid for en telefon til tannlegen?

Lystgass hos tannlegen

Lystgass hos tannlegen

Hva er lystgass

Lystgass eller dinitrogenmonoksid, ( N2O) er en gass uten lukt og smak. Denne gassen virker søvngivende  og smertestillende. Blant folk snakker man om «lattergass», dette pga. gassens effekter.  Lystgass kan brukes hos tannlege og brukes ofte ved fødsel.

Er lystgass for alle

For 5% er angsten for å motta tannbehandling så sterk at de ikke tør oppsøke tannlege eller vegrer seg i det lengste. Lystgass er en form for våken sedasjon, som innebærer fremkalling av ro, demping av uro – fysisk og psykisk. Dette kan være et godt hjelpemiddel dersom man har en generell redsel for tannbehandling, uttalt tendens for besvimelse, sprøyteskrekk, uttalt brekningstendens eller muskeltonusforstyrrelser(spastikere). Lystgass er en nesten luktfri gass og tilføres gjennom nesemaske.

Dersom du har noen av disse lidelsene/tilstandene i listen under, behandles man ikke med lystgass hos tannlegen:

  • Munnpustere
  • Delvis obstruksjon av lungene
  • Psykoser
  • Forkjølelse
  • Generell dårlig allmenntilstand,
    Eks: Invalidiserende hjertesykdom, gjennomgått hjerteinfarkt, moderat lungesykdom, diabetes mellitus med organkomplikasjon, angina pectoris ved hvile, alvorlig nyre-, lever- eller endokrin dysfunksjon.
  • Graviditet
  • Nylig gjennomgått operasjon i øre, bihuler.

Pasienter som skal motta lystgass behandling:

Disse må først ha en konsultasjon hvor det rent medisinsk konstateres at du kan motta lystgass behandling og det må avgjøres hvilket behandlings behov som foreligger.

Dersom man skal utføre tannbehandling under lystgass- sedasjon, møter man på tom mage, dvs ikke å ha spist på 4 timer eller drukket på 2 timer før behandlingen. Man må ikke tygge tyggegummi, røyke eller suge på sukkertøy og liknende senere enn 2 timer før behandling. Dette for å unngå bivirkninger som kvalme og brekninger. Gå på toalettet før behandlingen. Lystgass gjør deg avslappet, noe som kan medføre at du ikke har full kontroll med urinblæren

Lystgassen puster du inn gjennom en maske som dekker nesen under hele behandlingen. Det er derfor viktig at du ikke er tett i nesen. Ta kontakt med oss hvis du er forkjølet eller tett i nesen noen dager før behandlingen.

Lystgass tilføres alltid sammen med oksygen (surstoff). Vi kan maksimalt tilføre 60 % lystgass fra våre apparater. Vi starter med en lav konsentrasjon, etter å ha gitt deg rent oksygen en liten stund, og så øker langsomt til vi finner den konsentrasjonen som er best for deg (som oftest et sted mellom 30 og 50 %). Denne blandingen av lystgass og oksygen får du så tilført under hele behandlingen.

En stor fordel med lystgass er at man anses som upåvirket etter 30 minutter, og man kan kjøre bil etter nye 30 minutter.

Dersom du har spørsmål, så bare spør!

 

 

 

Stopptober

Stopptober

Denne måneden arrangerer Helsedirektoratet røykesluttkampanjen Stopptober. Dette er en 28 dagers masseoppfordring om å slutte med røyk og snus. Tenker du på å slutte?

Hva med meg?

Jeg har aldri røykt eller snuset, men i mitt virke som tannlege møter jeg hver dag på mange mennesker som røyker. Jeg møter også på mange som har sluttet å røyke. Men det er også veldig mange som prøver og slutte eller kan veldig gjerne tenke seg å slutte å røyke eller snuse, men får det ikke til.

En av oppgavene til tannlegen er å hjelpe  sine pasienter til å ta grep om problemet. Det er særlig viktig om dette problemet er med på å forringer tannhelsen.

Vi vet at spesielt ved tannkjøttsykdommen «periodontitt», så har røyking en uheldig effekt. Som tannlege er jeg forpliktet til å informerer pasientene mine om de uheldige effektene  røyk og snus har på tannhelsen.

Kampen mot røyk

Kampen mot røyken er ikke noe ny kamp. Denne kampen har pågått veldig lenge. I tidligere tider var det muligens ikke med bakgrunn i folkehelsen man ønsket restriksjoner i forhold til røyking. Men i nyere tid er det  folkehelsen som er fokus i kampen mot røyk og snus.

Allerede i 1619 bestemte Christian IV at røyking om bord på norske skip skulle forbys av hensyn til brannfare. Om du ikke fulgte bestemmelsene kunne det ende med kjølhaling som straff. Allerede 13 år seinere innførte sammen mann 7 års totalforbud mot røyking. Så Christian IV var forut for sin tid.

Men vi må  vente så lenge som til 1972 før begrepet passiv røyking blir introdusert. Hvor man nå begynner med tanken om at røyking er ikke bare skadelig for den som røyker. Men vi må allikevel vente helt til 1980 før Statens arbeidstilsyn utgir retningslinjer om behandling av passiv røyking på arbeidsplasser.

I 2004 kommer forbudet mot røyking på serveringssteder.

Ønsker du å vite mer om røykeslutt?

Kan du lese mer om  på sidene til tannlegeforeningen eller helsedirektoratet:

Her eller her

Eller du kan laste ned 28 dagers : Røykesluttkalender

 

Lykke til!

Temporomandibulær dysfunksjon –TMD hva er det?

Temporomandibulær dysfunksjon –TMD hva er det?

TMD kan forårsake kjevesmerte, hodepine, nakkesmerte og depresjonslignende symptomer.

TMD

Det er ikke alltid du tenker over at dine problemer ligger i kjeveleddet, når du plages med hodepine, nakkesmerte, ryggsmerte, svimmelhet etc. Sammenhengen mellom TMD og stress, angst eller depresjon kan også gjøre det vanskelig å skille mellom årsak og symptom, og feildiagnostisering er vanlig.

Det finnes flere forskjellige tiltak og behandlinger for å bli kvitt problemet, men tannlege og også du vil nok ofte tenke bittskinne. I dag mener vi at tverrfaglig samarbeid kan være viktig for behandlingen av denne gruppen.

Nasjonal faglig retningslinje for kjeveleddsproblemer

21.11.16 kom nye retningslinjer for pasienter med kjeveleddsproblemer. Dette er første gangen det er utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD i Norge.

Hva er de vanligste diagnosene relatert til TMD

  • Myalgi (muskelsmerte)
  • Artralgi (leddsmerte)
  • TMD- relatert hodepine
  • Forskyvning av leddskive uten eller med normalisering
  • Hypermobilitet
  • Degenerative kjeveleddssykdommer (osteoartritt/atrose)

Forekomst

Studier fra andre land rapporterer en forekomst på3-15% av den voksne befolkningen mellom 20-45 år.

Trolig vil 5-10% trenger behandling.

90-95% blir friske uten behandling. Hovedgrunnen er at de fleste symptomene er forbigående.

Symptomer

Vanlige symptomer er

  • Smerter og ømhet i kjeve/ansikt
  • Lyder fra kjeveledd (klikke- eller skrapelyd)
  • Redusert bevegelighet av underkjeven
  • Overbevegelighet av underkjeven (kjeven «går ut av ledd»)
  • Låsning i kjeveledd
  • Øresymptomer (eks. endret lydfølsomhet, dottfølelse, smerte)

Slik kan behandlingsforløpet se ut

  • Informasjon og råd om egenaktivitet
  • Avspennings- og bevegelsesøvelser
  • Bittskinne
  • Kognitiv atferdsterapi (psykologisk teknikk for økt selvkontroll/mestring)
  • Legemidler (smertestillende)
  • Hodepine og svimmelhet

Er du mer nysgjerrig på tema så ta kontakt, behandling og utredning av denne tilstand er en av oppgavene tannlegene har kompetanse innen, vi har også samarbeid med andre spesialiteter der vi finner det nødvendig.

Kilde: Nasjonal faglig veiledning for kjeveleddsproblemer

 

 

 

Sjekk frikort status på nettet!

Sjekk frikort status på nettet!

Tannlegen på tråden
Egenandelstak er en ramme som må fylles før kortet mottaes

Sjekk din egenandel status her!

  • Nå kan du sjekke frikort status på nettet.  Alt blir bare lettere og lettere. Viste du forresten at vi har to typer frikort i Norge?

 

  • Egenandelstak 1

    • Grensen  for denne er 2258,- og det er denne som utløses når du blant annet går til din fastlege eller henter ut blå resept.
  • Egenandelstak 2

    • Grensen for denne er 2025,- og det er denne som utløses når du går til fysioterapeut eller til din tannlege for enkelte behandlinger.
  • Viktig

    • Husk at når du har mottatt egenandelstak 2 kort, så ta dette med og opplys din tannlege om at du har mottatt kort. da vil din tannlege nedtegne dette i din journal. Derfor trenger du ikke å vise fram kortet hos din tannlege før du mottar et nytt kort.
    • Om du besøker eller begynner hos en ny tannlege eller tannlegespesialist, er det viktig å vise fram kortet sitt på nytt.
  • Hvor lenge varer egenandels kortet?

    • Egenandelskortet varer ut kalenderåret. Det betyr at når du har passert 31.desember så starter en ny periode, hvor egenadelsgrensen må passeres, før nytt kort kommer i posten.

Les mer om ordningen:

på vi.no

 

 

 

Tannlegevakt

Tannlegevakt

Er du en av de som har opplevd å sitte med halv tannen i hånden, bare slik plutselig! Og aller helst er det helg, juleferie eller en annen rød dag. Da tenker du nok «hva gjør jeg nå?» «Hvem har telefonnummeret til tannlegevakten?» Jeg må ha hjelp!

Ikke alle fylker har tannlegevakt, dette er belastende både for den som trenger hjelp og den som hjelper, alle parter hadde vært bedre tjent med at det var et organisert opplegg, som var lett å nå når problemet var ute. Jeg bor i Hammerfest og her er det ingen form for vaktordning. Jeg har heller ikke hørt at det er vaktordning for de andre kommunene i dette fylket, noe som kan være veldig frustrerende.

Hva gjør jeg?

Det pasienten må gjøre er å finne fram navnene til alle tannlegene i distriktet og ringe rundt, og håpe de finner en tannlege som har mulighet til å hjelpe selv om det er utenfor arbeidstiden. Dette kan av og til vise seg å være svært vanskelig.

Det mange lurer på tror jeg er:
  1. Hvorfor er det ikke lovpålagt med tannlegevakt?
  2. Hvorfor er det så vanskelig å finne en tannlege som kan hjelpe?
  3. Hva koster det å få hjelp utenfor ordinær arbeidstid?
Men kanskje du egentlig lurer på:
  1. Er det ikke en menneskerett å få hjelp når man har smerter i tennene eller akutte tanninfeksjoner?
  2. Lurer på om jeg finner tak i en tannlege?
  3. Hvorfor ble tannlegeregningen så dyr? Hva var det som kostet så mye? Jeg var jo bare inne en kort stund?

Pasient og tannlege har nok en del ulike spørsmål og refleksjoner.

Er det lovpålagt med tannlegevakt?

Nei det er ikke lovpålagt med tannlegevakt, men om det eksisterer et organisert tilbud i ditt distrikt, så er tannlegen din pliktig til å være en del av dette tilbudet, og jeg tror nok de fleste ser nytteverdien av slikt tilbud.

Hvorfor finner jeg ikke noen tannleger?

Når det ikke eksisterer noe akutt tilbud så må pasienten ta ringerunde på telefonen, for å prøve å finne en tilgjengelig tannlege. Dette er nok ofte vanskelig i mindre kommuner med få tannleger. Tannlegene arbeider som folk flest full arbeidsuke og gjerne litt mer enn dette, (Planlagt overtid og ikke planlagt overtid). De fleste tannleger i distriktene har nok veloverfylte timebøker og ønsker på lik linje med andre yrkesgrupper fritid. De har som regel et familieliv de også. I mindre distrikter kan det derfor bli stor merbelastning og få gjentatte telefoner med akutte henvendelser som de ikke kan si nei til. Dette kan ofte bli så belastende at mange velger og ikke være tilgjengelig til enhver tid på telefonen i sin fritid.

Hva koster  tannbehandlingen?

Tannleger flest ønsker en vaktordning, med noen må inn å regulere dette, og noen må være villig til å finansiere denne ordningen. Dette fordi tannleger som andre yrkesgrupper ønsker ikke å sitte vakt uten å få økonomisk kompensasjon for dette. Du kunne vel ikke tenke deg og sitte vakt en hel helg uten å få betalt? Når det ikke er noe organisert vaktordning, så må de tannlegene som velger å reise ut for å behandle akutte tilfeller, reise fram og tilbake til sin arbeidsplass, de må åpne kontoret, de undersøker og behandler den akutte pasienten, og de må stenge sitt kontor. Denne prosessen er tidkrevende. Derfor koster det en god del mer å bli behandlet utenfor ordinær arbeidstid og i alle fall på røde dager. Jeg tror heller ikke en rørlegger, en brannmann eller en lege jobber til samme lønn i sin fritid. De fleste tannleger er privat praktiserende, det vil si at de driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper, hvor deres inntekter skal dekke deres utgifter, deriblant lønninger til ansatte med overtidstillegg og helligdags godtgjørelse. Privat praktiserende tannklinikker mottar ikke noe driftstilskudd. Så det er pasientene som står for inntektene til disse klinikken.

Menneskerett til hjelp

Som pasient tenker du at det er en menneskerett å få hjelp. Selvsagt har du rett til hjelp, men dessverre er systemet i dag i mange kommuner lagt opp slik at dette ikke alltid er like lett. Selv om du har rett til tannlegehjelp ved akutte infeksjoner, så er det ikke alltid man finner tak i en tannlege.

Tenk på

Hva tenker du om du har ringt rundt og møter en tannlege som ikke kan hjelpe? Tenk på det? Og selvsagt blir du rystet når du får regningen og innser at denne er dobbelt av hva denne ville vært innenfor ordinær arbeidstid. Men her i landet må den voksne befolkningen betale største del av sin tannbehandling selv, slik er dette systemet organisert. Om vi ønsker en annen ordning så må vi involvere politikerne, helseministeren og helsedirektoratet. Dette avgjør ikke vær enkelt kommune selv. Dette avgjøres på sentral politisk nivå.

Hva med her hjemme?

Om jeg søker på nettet i Finnmark på tannlegevakt så kommer jeg til denne siden som informerer at det ikke eksisterer noe tilbud.

https://www.ffk.no/tannhelse/akutthjelp/

Her oppgis de en telefonliste på offentlige tannleges private telefonnummer. Er dette ok praksis?

Har du tannlegevakt i din kommune? Eller vet du ikke?

Skulle det vært lovpålagt at alle kommuner hadde tannlegevakt?

Hva tenker du?

Din tannlege?

 

 

 

 

Tannlegen og betaling!

Tannlegen og betaling når du er voksen

Hva må du betale når du skal til tannlegen? Har du krav på noe refusjon fra Helfo? Hvordan fungerer dette?

Betaling hos tannlegen

Slik systemet er lagt opp her i landet, så må du som voksen stort sett betale  tannbehandling selv. Det vil si når du er over 20 år. Når du er mellom 18-20 år så betaler du en redusert pris hos den offentlige tannlegen. Men det fins unntak.

Om Helfo refusjon

Det er en del av befolkningen som allikevel har krav på tannbehandling til redusert pris, disse pasienten får noe som kalles Helforefusjon.  Denne refusjonen er regulert under Folketrygdloven § 5.6. om tannlegehjelp.  Rundskriv med regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling finner du i «det gule hefte».

Punktene er :

  1. sjelden medisinsk tilstand (spør tannlegen om hvilke tilstander som til enhver tid er med på denne listen, eller les mer om sjeldne medisinske tilstander på helsenorge.no)
  2. leppe-kjeve-ganespalte
  3. svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
  4. infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander
  5. sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling)
  6. periodontitt (tannkjøttsykdom)
  7. tannutviklingsforstyrrelser (medfødte tilstander)
  8. bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi)
  9. patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon og erosjon (alvorlig tanngnissing og syreskader)
  10. hyposalivasjon (munntørrhet)
  11. allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (i munnhule eller på hud)
  12. tannskade ved godkjent yrkesskade (yrkesskaden må være godkjent av NAV og tannbehandlingen må ha sammenheng med yrkesskaden)
  13. tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade (fritidsulykker)
  14. sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne (den sterkt nedsatte evnen til egenomsorg må ha vart i minst ett år og ha forårsaket redusert tannhelse)
  15. helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven (og ute av stand til å kunne bruke løstsittende protese)

Flere av punktene krever at du har en legeerklæring med din diagnose fra din lege eller psykolog. I tillegg må tannlegen vurdere om det er en sammenheng mellom din sykdom og din reduserte tannhelse, i forhold til det som forventes og være normalt.

Helfo utbetaler stønad etter fastsatte takster, mens tannlegen har fri prissetting. Beløpet du får dekket kan derfor være lavere enn det du har betalt. Derfor vil egenbetalingen når du har krav på helfo refusjon kunne variere fra tannlege til tannlege.

Mange tannleger har avtale med Helfo om direkte oppgjør. De får da refundert den delen av behandlingen som Helfo dekker direkte. Dette betyr at du bare betaler mellomlegget/egenbetalingen.

Hva med eldre?

Eldre betaler stort sett sin tannbehandling selv, men det fins unntak her også. Er du pleietrengende og er under hjemmetjenesten eller innlagt på institusjon så er du prioritert gruppe i den offentlige tannhelsetjenesten. Det betyr at om det offentlige tannhelsetjenesten har kapasitet så får du gratis tannbehandling. Har du dårlig råd, kan du søke NAV om støtte til tannbehandling (etter sosialtjenesteloven).

Andre prioriterte grupper innen offentlig tannhelsetjenesten er jamfør lov om tannhelsetjenesten:

  • Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
  • Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon
  • Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
  • Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
  • Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
    • Dette kan være rusmisbrukere
    • Pasienter med tannlegeskrekk
    • Innsatte i fengsel

Krav:

Ofte er det spesielle krav som blant annet at du er innsatt i fengsel mer enn 3 måneder, eller at du har mottatt hjemmetjenesten mer enn 3 måneder , for at du skal komme inn under enkelte av de prioriterte gruppene i den offentlige tannhelsetjenesten.

Ellers har jeg tidligere skrevet om Helseminister Høie og de endringen som har skjedd angående behandling av pasientene med tannlegeskrekk  hos privatpraktiserende tannleger. Les gjerne:

http://www.lisekolpus.no/tannlegeskrekk-hva-betaler-jeg-kan-jeg-bestemme-tannlege-selv/

 

Tannlegen
Privat

 

 

 

 

 

 

 

 

Protese renhold

Protese renhold

I min tannlegepraksis møter jeg stadig personer som har fått noen eller alle sine tenner erstattet med løse tenner, gebiss som de eldre vil si eller proteser som vi sier hos tannlegen. Da dukker spørsmålet opp «Hvordan rengjør jeg best mine løse tenner»? Renhold av proteser kan til tider være en forvirrende sak. Spørsmål som: Hva bruker jeg av hjelpemidler? Hvilken tannkrem er best? Hvordan fjerner jeg brun misfarging? Om du har helprotese eller delprotese så er noen metoder lik, mens andre variere.

Renhold av proteser:

Daglig renhold av proteser er en viktig del av daglig personlig hygiene.  For å unngå belegg og tannstein må protesen din børstes grundig både på utsiden og innsiden. Du kan bruk en protesebørste og et vanlig vaskemiddel, for eksempel Zalo. Du må ikke bruke vanlig tannkrem med slipemidler, da disse matter ned protesetennene, og gjør dem ekstra utsatt for belegg. Kjevekam og gane kan om nødvendig børstes med en vanlig myk tannbørste eller en spesialbørste.

Om du ikke vil bruke vanlig vaskemiddel til renhold av protese får du mange gode produkter til proteserenhold på Apoteket. På vår tannklinikk bruker vi proteserens tabletter av typen Profast. Dette er tabletter som løses i vann, som du legger dine proteser i en stund, for så å børste protese tennene.

Tannstein:

Det hender at det legger seg et gulhvitt hardt belegg på protesen. Dette er tannstein som kan fjernes med at man legger protesen i en oppløsning av 1 del 5 – 7 % eddik og 1 del vann. La protesen ligge natten over, børst og skyll godt.

Misfarging:

Har du helprotese (gebiss), det vil si protese uten metall, hvor alle dine tenner er erstattet, så kan brune og svarte misfarginger på protesen fjernes med at man legger protesen i en kopp med vann tilsatt 2 ss Klorin. La protesen ligge noen timer, følg med, børste og skylle godt.

Enklere blir det ikke. Er du nøye med dine protese tenner så holder de seg blanke og fine lengere, og hvem vil ikke ha hvite flotte tenner.