Lystgass hos tannlegen

Lystgass hos tannlegen

Hva er lystgass

Lystgass eller dinitrogenmonoksid, ( N2O) er en gass uten lukt og smak. Denne gassen virker søvngivende  og smertestillende. Blant folk snakker man om «lattergass», dette pga. gassens effekter.  Lystgass kan brukes hos tannlege og brukes ofte ved fødsel.

Er lystgass for alle

For 5% er angsten for å motta tannbehandling så sterk at de ikke tør oppsøke tannlege eller vegrer seg i det lengste. Lystgass er en form for våken sedasjon, som innebærer fremkalling av ro, demping av uro – fysisk og psykisk. Dette kan være et godt hjelpemiddel dersom man har en generell redsel for tannbehandling, uttalt tendens for besvimelse, sprøyteskrekk, uttalt brekningstendens eller muskeltonusforstyrrelser(spastikere). Lystgass er en nesten luktfri gass og tilføres gjennom nesemaske.

Dersom du har noen av disse lidelsene/tilstandene i listen under, behandles man ikke med lystgass hos tannlegen:

  • Munnpustere
  • Delvis obstruksjon av lungene
  • Psykoser
  • Forkjølelse
  • Generell dårlig allmenntilstand,
    Eks: Invalidiserende hjertesykdom, gjennomgått hjerteinfarkt, moderat lungesykdom, diabetes mellitus med organkomplikasjon, angina pectoris ved hvile, alvorlig nyre-, lever- eller endokrin dysfunksjon.
  • Graviditet
  • Nylig gjennomgått operasjon i øre, bihuler.

Pasienter som skal motta lystgass behandling:

Disse må først ha en konsultasjon hvor det rent medisinsk konstateres at du kan motta lystgass behandling og det må avgjøres hvilket behandlings behov som foreligger.

Dersom man skal utføre tannbehandling under lystgass- sedasjon, møter man på tom mage, dvs ikke å ha spist på 4 timer eller drukket på 2 timer før behandlingen. Man må ikke tygge tyggegummi, røyke eller suge på sukkertøy og liknende senere enn 2 timer før behandling. Dette for å unngå bivirkninger som kvalme og brekninger. Gå på toalettet før behandlingen. Lystgass gjør deg avslappet, noe som kan medføre at du ikke har full kontroll med urinblæren

Lystgassen puster du inn gjennom en maske som dekker nesen under hele behandlingen. Det er derfor viktig at du ikke er tett i nesen. Ta kontakt med oss hvis du er forkjølet eller tett i nesen noen dager før behandlingen.

Lystgass tilføres alltid sammen med oksygen (surstoff). Vi kan maksimalt tilføre 60 % lystgass fra våre apparater. Vi starter med en lav konsentrasjon, etter å ha gitt deg rent oksygen en liten stund, og så øker langsomt til vi finner den konsentrasjonen som er best for deg (som oftest et sted mellom 30 og 50 %). Denne blandingen av lystgass og oksygen får du så tilført under hele behandlingen.

En stor fordel med lystgass er at man anses som upåvirket etter 30 minutter, og man kan kjøre bil etter nye 30 minutter.

Dersom du har spørsmål, så bare spør!

 

 

 

Stopptober

Stopptober

Denne måneden arrangerer Helsedirektoratet røykesluttkampanjen Stopptober. Dette er en 28 dagers masseoppfordring om å slutte med røyk og snus. Tenker du på å slutte?

Hva med meg?

Jeg har aldri røykt eller snuset, men i mitt virke som tannlege møter jeg hver dag på mange mennesker som røyker. Jeg møter også på mange som har sluttet å røyke. Men det er også veldig mange som prøver og slutte eller kan veldig gjerne tenke seg å slutte å røyke eller snuse, men får det ikke til.

En av oppgavene til tannlegen er å hjelpe  sine pasienter til å ta grep om problemet. Det er særlig viktig om dette problemet er med på å forringer tannhelsen.

Vi vet at spesielt ved tannkjøttsykdommen «periodontitt», så har røyking en uheldig effekt. Som tannlege er jeg forpliktet til å informerer pasientene mine om de uheldige effektene  røyk og snus har på tannhelsen.

Kampen mot røyk

Kampen mot røyken er ikke noe ny kamp. Denne kampen har pågått veldig lenge. I tidligere tider var det muligens ikke med bakgrunn i folkehelsen man ønsket restriksjoner i forhold til røyking. Men i nyere tid er det  folkehelsen som er fokus i kampen mot røyk og snus.

Allerede i 1619 bestemte Christian IV at røyking om bord på norske skip skulle forbys av hensyn til brannfare. Om du ikke fulgte bestemmelsene kunne det ende med kjølhaling som straff. Allerede 13 år seinere innførte sammen mann 7 års totalforbud mot røyking. Så Christian IV var forut for sin tid.

Men vi må  vente så lenge som til 1972 før begrepet passiv røyking blir introdusert. Hvor man nå begynner med tanken om at røyking er ikke bare skadelig for den som røyker. Men vi må allikevel vente helt til 1980 før Statens arbeidstilsyn utgir retningslinjer om behandling av passiv røyking på arbeidsplasser.

I 2004 kommer forbudet mot røyking på serveringssteder.

Ønsker du å vite mer om røykeslutt?

Kan du lese mer om  på sidene til tannlegeforeningen eller helsedirektoratet:

Her eller her

Eller du kan laste ned 28 dagers : Røykesluttkalender

 

Lykke til!

Temporomandibulær dysfunksjon –TMD hva er det?

Temporomandibulær dysfunksjon –TMD hva er det?

TMD kan forårsake kjevesmerte, hodepine, nakkesmerte og depresjonslignende symptomer.

TMD

Det er ikke alltid du tenker over at dine problemer ligger i kjeveleddet, når du plages med hodepine, nakkesmerte, ryggsmerte, svimmelhet etc. Sammenhengen mellom TMD og stress, angst eller depresjon kan også gjøre det vanskelig å skille mellom årsak og symptom, og feildiagnostisering er vanlig.

Det finnes flere forskjellige tiltak og behandlinger for å bli kvitt problemet, men tannlege og også du vil nok ofte tenke bittskinne. I dag mener vi at tverrfaglig samarbeid kan være viktig for behandlingen av denne gruppen.

Nasjonal faglig retningslinje for kjeveleddsproblemer

21.11.16 kom nye retningslinjer for pasienter med kjeveleddsproblemer. Dette er første gangen det er utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD i Norge.

Hva er de vanligste diagnosene relatert til TMD

  • Myalgi (muskelsmerte)
  • Artralgi (leddsmerte)
  • TMD- relatert hodepine
  • Forskyvning av leddskive uten eller med normalisering
  • Hypermobilitet
  • Degenerative kjeveleddssykdommer (osteoartritt/atrose)

Forekomst

Studier fra andre land rapporterer en forekomst på3-15% av den voksne befolkningen mellom 20-45 år.

Trolig vil 5-10% trenger behandling.

90-95% blir friske uten behandling. Hovedgrunnen er at de fleste symptomene er forbigående.

Symptomer

Vanlige symptomer er

  • Smerter og ømhet i kjeve/ansikt
  • Lyder fra kjeveledd (klikke- eller skrapelyd)
  • Redusert bevegelighet av underkjeven
  • Overbevegelighet av underkjeven (kjeven «går ut av ledd»)
  • Låsning i kjeveledd
  • Øresymptomer (eks. endret lydfølsomhet, dottfølelse, smerte)

Slik kan behandlingsforløpet se ut

  • Informasjon og råd om egenaktivitet
  • Avspennings- og bevegelsesøvelser
  • Bittskinne
  • Kognitiv atferdsterapi (psykologisk teknikk for økt selvkontroll/mestring)
  • Legemidler (smertestillende)
  • Hodepine og svimmelhet

Er du mer nysgjerrig på tema så ta kontakt, behandling og utredning av denne tilstand er en av oppgavene tannlegene har kompetanse innen, vi har også samarbeid med andre spesialiteter der vi finner det nødvendig.

Kilde: Nasjonal faglig veiledning for kjeveleddsproblemer

 

 

 

Sjekk frikort status på nettet!

Sjekk frikort status på nettet!

Tannlegen på tråden
Egenandelstak er en ramme som må fylles før kortet mottaes

Sjekk din egenandel status her!

  • Nå kan du sjekke frikort status på nettet.  Alt blir bare lettere og lettere. Viste du forresten at vi har to typer frikort i Norge?

 

  • Egenandelstak 1

    • Grensen  for denne er 2258,- og det er denne som utløses når du blant annet går til din fastlege eller henter ut blå resept.
  • Egenandelstak 2

    • Grensen for denne er 2025,- og det er denne som utløses når du går til fysioterapeut eller til din tannlege for enkelte behandlinger.
  • Viktig

    • Husk at når du har mottatt egenandelstak 2 kort, så ta dette med og opplys din tannlege om at du har mottatt kort. da vil din tannlege nedtegne dette i din journal. Derfor trenger du ikke å vise fram kortet hos din tannlege før du mottar et nytt kort.
    • Om du besøker eller begynner hos en ny tannlege eller tannlegespesialist, er det viktig å vise fram kortet sitt på nytt.
  • Hvor lenge varer egenandels kortet?

    • Egenandelskortet varer ut kalenderåret. Det betyr at når du har passert 31.desember så starter en ny periode, hvor egenadelsgrensen må passeres, før nytt kort kommer i posten.

Les mer om ordningen:

på vi.no

 

 

 

Tannlegevakt

Tannlegevakt

Er du en av de som har opplevd å sitte med halv tannen i hånden, bare slik plutselig! Og aller helst er det helg, juleferie eller en annen rød dag. Da tenker du nok «hva gjør jeg nå?» «Hvem har telefonnummeret til tannlegevakten?» Jeg må ha hjelp!

Ikke alle fylker har tannlegevakt, dette er belastende både for den som trenger hjelp og den som hjelper, alle parter hadde vært bedre tjent med at det var et organisert opplegg, som var lett å nå når problemet var ute. Jeg bor i Hammerfest og her er det ingen form for vaktordning. Jeg har heller ikke hørt at det er vaktordning for de andre kommunene i dette fylket, noe som kan være veldig frustrerende.

Hva gjør jeg?

Det pasienten må gjøre er å finne fram navnene til alle tannlegene i distriktet og ringe rundt, og håpe de finner en tannlege som har mulighet til å hjelpe selv om det er utenfor arbeidstiden. Dette kan av og til vise seg å være svært vanskelig.

Det mange lurer på tror jeg er:
  1. Hvorfor er det ikke lovpålagt med tannlegevakt?
  2. Hvorfor er det så vanskelig å finne en tannlege som kan hjelpe?
  3. Hva koster det å få hjelp utenfor ordinær arbeidstid?
Men kanskje du egentlig lurer på:
  1. Er det ikke en menneskerett å få hjelp når man har smerter i tennene eller akutte tanninfeksjoner?
  2. Lurer på om jeg finner tak i en tannlege?
  3. Hvorfor ble tannlegeregningen så dyr? Hva var det som kostet så mye? Jeg var jo bare inne en kort stund?

Pasient og tannlege har nok en del ulike spørsmål og refleksjoner.

Er det lovpålagt med tannlegevakt?

Nei det er ikke lovpålagt med tannlegevakt, men om det eksisterer et organisert tilbud i ditt distrikt, så er tannlegen din pliktig til å være en del av dette tilbudet, og jeg tror nok de fleste ser nytteverdien av slikt tilbud.

Hvorfor finner jeg ikke noen tannleger?

Når det ikke eksisterer noe akutt tilbud så må pasienten ta ringerunde på telefonen, for å prøve å finne en tilgjengelig tannlege. Dette er nok ofte vanskelig i mindre kommuner med få tannleger. Tannlegene arbeider som folk flest full arbeidsuke og gjerne litt mer enn dette, (Planlagt overtid og ikke planlagt overtid). De fleste tannleger i distriktene har nok veloverfylte timebøker og ønsker på lik linje med andre yrkesgrupper fritid. De har som regel et familieliv de også. I mindre distrikter kan det derfor bli stor merbelastning og få gjentatte telefoner med akutte henvendelser som de ikke kan si nei til. Dette kan ofte bli så belastende at mange velger og ikke være tilgjengelig til enhver tid på telefonen i sin fritid.

Hva koster  tannbehandlingen?

Tannleger flest ønsker en vaktordning, med noen må inn å regulere dette, og noen må være villig til å finansiere denne ordningen. Dette fordi tannleger som andre yrkesgrupper ønsker ikke å sitte vakt uten å få økonomisk kompensasjon for dette. Du kunne vel ikke tenke deg og sitte vakt en hel helg uten å få betalt? Når det ikke er noe organisert vaktordning, så må de tannlegene som velger å reise ut for å behandle akutte tilfeller, reise fram og tilbake til sin arbeidsplass, de må åpne kontoret, de undersøker og behandler den akutte pasienten, og de må stenge sitt kontor. Denne prosessen er tidkrevende. Derfor koster det en god del mer å bli behandlet utenfor ordinær arbeidstid og i alle fall på røde dager. Jeg tror heller ikke en rørlegger, en brannmann eller en lege jobber til samme lønn i sin fritid. De fleste tannleger er privat praktiserende, det vil si at de driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper, hvor deres inntekter skal dekke deres utgifter, deriblant lønninger til ansatte med overtidstillegg og helligdags godtgjørelse. Privat praktiserende tannklinikker mottar ikke noe driftstilskudd. Så det er pasientene som står for inntektene til disse klinikken.

Menneskerett til hjelp

Som pasient tenker du at det er en menneskerett å få hjelp. Selvsagt har du rett til hjelp, men dessverre er systemet i dag i mange kommuner lagt opp slik at dette ikke alltid er like lett. Selv om du har rett til tannlegehjelp ved akutte infeksjoner, så er det ikke alltid man finner tak i en tannlege.

Tenk på

Hva tenker du om du har ringt rundt og møter en tannlege som ikke kan hjelpe? Tenk på det? Og selvsagt blir du rystet når du får regningen og innser at denne er dobbelt av hva denne ville vært innenfor ordinær arbeidstid. Men her i landet må den voksne befolkningen betale største del av sin tannbehandling selv, slik er dette systemet organisert. Om vi ønsker en annen ordning så må vi involvere politikerne, helseministeren og helsedirektoratet. Dette avgjør ikke vær enkelt kommune selv. Dette avgjøres på sentral politisk nivå.

Hva med her hjemme?

Om jeg søker på nettet i Finnmark på tannlegevakt så kommer jeg til denne siden som informerer at det ikke eksisterer noe tilbud.

https://www.ffk.no/tannhelse/akutthjelp/

Her oppgis de en telefonliste på offentlige tannleges private telefonnummer. Er dette ok praksis?

Har du tannlegevakt i din kommune? Eller vet du ikke?

Skulle det vært lovpålagt at alle kommuner hadde tannlegevakt?

Hva tenker du?

Din tannlege?

 

 

 

 

Tannlegen og betaling!

Tannlegen og betaling når du er voksen

Hva må du betale når du skal til tannlegen? Har du krav på noe refusjon fra Helfo? Hvordan fungerer dette?

Betaling hos tannlegen

Slik systemet er lagt opp her i landet, så må du som voksen stort sett betale  tannbehandling selv. Det vil si når du er over 20 år. Når du er mellom 18-20 år så betaler du en redusert pris hos den offentlige tannlegen. Men det fins unntak.

Om Helfo refusjon

Det er en del av befolkningen som allikevel har krav på tannbehandling til redusert pris, disse pasienten får noe som kalles Helforefusjon.  Denne refusjonen er regulert under Folketrygdloven § 5.6. om tannlegehjelp.  Rundskriv med regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling finner du i «det gule hefte».

Punktene er :

  1. sjelden medisinsk tilstand (spør tannlegen om hvilke tilstander som til enhver tid er med på denne listen, eller les mer om sjeldne medisinske tilstander på helsenorge.no)
  2. leppe-kjeve-ganespalte
  3. svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
  4. infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander
  5. sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling)
  6. periodontitt (tannkjøttsykdom)
  7. tannutviklingsforstyrrelser (medfødte tilstander)
  8. bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi)
  9. patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon og erosjon (alvorlig tanngnissing og syreskader)
  10. hyposalivasjon (munntørrhet)
  11. allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (i munnhule eller på hud)
  12. tannskade ved godkjent yrkesskade (yrkesskaden må være godkjent av NAV og tannbehandlingen må ha sammenheng med yrkesskaden)
  13. tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade (fritidsulykker)
  14. sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne (den sterkt nedsatte evnen til egenomsorg må ha vart i minst ett år og ha forårsaket redusert tannhelse)
  15. helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven (og ute av stand til å kunne bruke løstsittende protese)

Flere av punktene krever at du har en legeerklæring med din diagnose fra din lege eller psykolog. I tillegg må tannlegen vurdere om det er en sammenheng mellom din sykdom og din reduserte tannhelse, i forhold til det som forventes og være normalt.

Helfo utbetaler stønad etter fastsatte takster, mens tannlegen har fri prissetting. Beløpet du får dekket kan derfor være lavere enn det du har betalt. Derfor vil egenbetalingen når du har krav på helfo refusjon kunne variere fra tannlege til tannlege.

Mange tannleger har avtale med Helfo om direkte oppgjør. De får da refundert den delen av behandlingen som Helfo dekker direkte. Dette betyr at du bare betaler mellomlegget/egenbetalingen.

Hva med eldre?

Eldre betaler stort sett sin tannbehandling selv, men det fins unntak her også. Er du pleietrengende og er under hjemmetjenesten eller innlagt på institusjon så er du prioritert gruppe i den offentlige tannhelsetjenesten. Det betyr at om det offentlige tannhelsetjenesten har kapasitet så får du gratis tannbehandling. Har du dårlig råd, kan du søke NAV om støtte til tannbehandling (etter sosialtjenesteloven).

Andre prioriterte grupper innen offentlig tannhelsetjenesten er jamfør lov om tannhelsetjenesten:

  • Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
  • Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon
  • Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
  • Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
  • Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
    • Dette kan være rusmisbrukere
    • Pasienter med tannlegeskrekk
    • Innsatte i fengsel

Krav:

Ofte er det spesielle krav som blant annet at du er innsatt i fengsel mer enn 3 måneder, eller at du har mottatt hjemmetjenesten mer enn 3 måneder , for at du skal komme inn under enkelte av de prioriterte gruppene i den offentlige tannhelsetjenesten.

Ellers har jeg tidligere skrevet om Helseminister Høie og de endringen som har skjedd angående behandling av pasientene med tannlegeskrekk  hos privatpraktiserende tannleger. Les gjerne:

http://www.lisekolpus.no/tannlegeskrekk-hva-betaler-jeg-kan-jeg-bestemme-tannlege-selv/

 

Tannlegen
Privat

 

 

 

 

 

 

 

 

Protese renhold

Protese renhold

I min tannlegepraksis møter jeg stadig personer som har fått noen eller alle sine tenner erstattet med løse tenner, gebiss som de eldre vil si eller proteser som vi sier hos tannlegen. Da dukker spørsmålet opp «Hvordan rengjør jeg best mine løse tenner»? Renhold av proteser kan til tider være en forvirrende sak. Spørsmål som: Hva bruker jeg av hjelpemidler? Hvilken tannkrem er best? Hvordan fjerner jeg brun misfarging? Om du har helprotese eller delprotese så er noen metoder lik, mens andre variere.

Renhold av proteser:

Daglig renhold av proteser er en viktig del av daglig personlig hygiene.  For å unngå belegg og tannstein må protesen din børstes grundig både på utsiden og innsiden. Du kan bruk en protesebørste og et vanlig vaskemiddel, for eksempel Zalo. Du må ikke bruke vanlig tannkrem med slipemidler, da disse matter ned protesetennene, og gjør dem ekstra utsatt for belegg. Kjevekam og gane kan om nødvendig børstes med en vanlig myk tannbørste eller en spesialbørste.

Om du ikke vil bruke vanlig vaskemiddel til renhold av protese får du mange gode produkter til proteserenhold på Apoteket. På vår tannklinikk bruker vi proteserens tabletter av typen Profast. Dette er tabletter som løses i vann, som du legger dine proteser i en stund, for så å børste protese tennene.

Tannstein:

Det hender at det legger seg et gulhvitt hardt belegg på protesen. Dette er tannstein som kan fjernes med at man legger protesen i en oppløsning av 1 del 5 – 7 % eddik og 1 del vann. La protesen ligge natten over, børst og skyll godt.

Misfarging:

Har du helprotese (gebiss), det vil si protese uten metall, hvor alle dine tenner er erstattet, så kan brune og svarte misfarginger på protesen fjernes med at man legger protesen i en kopp med vann tilsatt 2 ss Klorin. La protesen ligge noen timer, følg med, børste og skylle godt.

Enklere blir det ikke. Er du nøye med dine protese tenner så holder de seg blanke og fine lengere, og hvem vil ikke ha hvite flotte tenner.

 

 

 

Proteser og gebiss

Proteser og gebiss

Proteser er det man tidligere kalte gebiss eller løstenner. Proteser taes ut av munnen for daglig renhold. De lages i samarbeid med tanntekniker. Det finnes flere typer proteser

  • Partiell protese/delprotese
  • Immediat protese
  • Helprotese
  • Dekkprotese

Partiell protese/delprotese

Denne erstatter deler av tannrekken og festes til gjenstående tenner med støpt rammeverk i stål. Protesen dekker bare deler av kjevekammen og ganen. Protesen påvirker ikke smaksopplevelsen nevneverdig. Kan lages i kombinasjon med broer for å gjenoppbygge tannrekker med redusert antall tenner

Delprotese

Immediat proteser

Dette er en overgangsprotese som man får når resttannsettet ikke kan reddes, og tennene må trekkes. Den lages på forhånd før tennene fjernes og settes inn umiddelbart etterpå. På denne måten slipper man og gå uten tenner i ukevis slik man gjorde i ”gamle dager”. Kjevekammen kan endre seg mye den første tiden etter trekking. Protesen vil da sitte dårlig fast, og den må enten erstattes av en ny protese eller immediatprotesen må rebaseres. Det betyr at det må taes nytt avtrykk og protesen ”etterfylles” hos tekniker. Pasienten må da gå en dag uten protesen mens den omarbeides.Rebasering kan også gjøres på gamle proteser for å få dem til å sitte bedre fast.

Helprotese

Dette er en protese som lages på en tannløs kjevekam. Den dekker kjevekammen og også ganen i overkjeven. Protesen sitter fast ved at musklene holder den på plass. I overkjeven blir det også et slags vakuum under protesen (fungerer som en sugekopp). Proteser som sitter løst og sklir fram og tilbake, avflater og ødelegger kjevekammen raskt. Dette gir redusert mulighet for å feste protesen. Hvis protesen er løs, men ellers er OK, bør den rebaseres. Helprotese gir pasienten en redusert smaksopplevelse.

Helsett

Dekkprotese

For pasienter som har en eller flere gode røtter igjen, kan denne typen protese lages. Den ser ut som, og lages som en helprotese. På de gjenstående røttene lages det gullkapper. Disse er med på å bevare kjevekammen samt hjelpe til å feste protesen. Røttene kan eventuelt trekkes etter hvert uten at protesen mister funksjonen. Ofte vil slik løsning være god for å få en myk overgang til helprotese. Om du har en tannløs kjeve så kan du få satt inn kunstige røtter «implantat», og lage en dekkprotese på disse. Her blir det laget «fester» (trykk knapp) så du «klikker» protesen fast. En flott og god protese løsning.

Har du spørsmål om ulike typer tannproteser så bare spør.

Spør tannlegen!

 

Håndhygienedagen

Håndhygienedagen

5.mai er håndhygienedagen. Formålet med denne dagen er å synliggjøre håndhygienes viktige rolle innen smittevern for helsepersonell og selvsagt da også hos tannleger.

 

Vasker du dine hender?

Så derfor spør jeg: Vasker du dine hender godt nok? Da regner jeg med at jeg får et tydelig ja fra alle dere helsearbeider som er der ute. Men selv om du vasker dine hender godt nok, så skader det ikke med en liten oppdatering om hvorfor vi gjør dette og hva formålet er.

Hvorfor er håndhygiene viktig?

«Antibiotikaresistens regnes som en av de mest alvorlige truslene mot den globale folkehelsen. Godt smittevern er, sammen med restriktiv og korrekt bruk av antibiotika, våre viktigste tiltak mot resistensutvikling. Håndhygiene, utført på rett måte og til rett tid, er ett av våre aller viktigste smitteverntiltak» Dette er å lese på folkehelseinstituttets hjemmeside:

https://www.fhi.no/sv/forebygging-i-helsetjenesten/handhygiene/verdens-handhygienedag-5.-mai/

Hvordan utføres så håndhygiene hos din tannlege, sykepleier eller lege ?

  • Hånddesinfeksjon er en flytende alkoholbasert væske eller gel, som påføres hendene dine i 20-30 sekunder. Dette er mer effektivt enn såpe og vann mot de fleste mikroorganismer. Det er lettere og gjennomføre og er mer skånsomt mot huden.
  • Håndvask med såpe og vann, bør utføres i minst 40-60 sekunder, blant annen når dine hendene er synlig skitne eller tilsølt med organisk materiale som kroppsvæsker og mat.

Fokus på håndhygienedagen 5.mai

Derfor har vi denne uken som har gått hatt fokus på håndhygienen på tannklinikken min. Vi har oppdatert vår kunnskap i forhold til hva som anbefales. Så ja vi er gode på håndhygiene , og vil fortsette med det, til det beste for våre pasienter. Hos oss skal du være trygg på at vi alltid har smittevern i fokus.

Hentet fra fhi.no

 

 

 

 

Tannimplantat til besvær

Tannimplantat til besvær

Tannimplantat er et flott alternativ når du mangler en eller flere tenner.  Med tannimplantat har du mulighet til å få erstattet en tapt tann uten å måtte gjøre større inngrep på nærliggende tenner. Men det er en del aspekter du som pasient bør tenke igjennom før du velger og få satt inn tannimplantat. I dag med tannturisme, tannreiser og prisshopping på helse, så bør du tenke på litt andre aspekter enn bare pris. Pris er et meget relevant aspekt siden denne behandlingen er forholdsvis kostbar. Men som pasient bør du tenke på at det kan bli behov for vedlikehold, det kan skje uforutsette hendelser, tannskader o.l.

Tannimplantat bildet hentet fra:
Densply

 

Når du som pasient ønsker å erstatte en eller flere tenner med tannimplantat så er det flere prosedyrer vi må gjennom:
  1. Forberedelse og behandlingsplanlegging
  2. Kirurgi (vi setter inn implantat)
  3. Avtrykk for krone (Tann)
  4. På setning av krone (Tann)
  5. Oppfølging

Ofte tar det gjerne noe tid mellom  disse behandlingsprosedyrer. Tann implantatet skal være helt i fred i 2-3 måneder før vi belaster dette med selve tannen. Dette kan i noen tilfeller føre til problemstillingen tannimplantat til besvær. Hvorfor det spør du? Noen klinikker belaster implantat og setter på selve tannen samme dag som implantatet blir satt inn. Ved vår tannklinikk gjør vi det ikke på denne måten. Her benytter vi oss av å henvise for implantat innsetning hos oral kirurg. Deretter må det gå 2-3 måneder før implantatet belastes, det vil si implantatet ligger i kjeven, men vi ser det ikke. Slik får det god tid til å osseointegrere (gro fast).

Tilbake til tannreiser

Det er mange som reiser på slike tannreiser, og får satt inn implantat utenfor Norge. Av og til, skjer det hendelser slik at tannlegen ikke får satt inn en tann samme dag, kanskje må du som pasienten komme tilbake etter 2-3 måneder. Dette var muligens ikke denne personen forberedt på. De færreste er vel på ferie i 2-3 måneder, selv om det sikkert kunne vært veldig behagelig. Så da kommer du hjem og har valget:

  1. Reise tilbake for å få satt på tann etter 2-3 måneder
  2. Oppsøke en tannlege hjemme i nærmiljøet og sjekke ut muligheter til å få satt på tann hos denne tannlegen.

Det er her tannimplantat til besvær begynner å melde seg. Du har kanskje hverken anledning eller lyst å reise tilbake til ditt feriemål etter 2-3 måneder, så da ringer du tannlegen i byen din og bestiller time. Det er her problemene begynner. For om du ikke har med deg detaljert dokumentasjon på hvilken implantatsystem som er brukt, så kan jeg fortelle deg at det fins 1000 vis av systemer, og din tannlege sitter trolig ikke med utstyr som passer akkurat ditt implantat.

Hva med tilflyttere til Norge

Det er ikke bare hos de som drar på tannreiser vi opplever implantat til besvær, i dag med den store tilstrømningen av innvandrer og flykninger med god økonomi, så har de ofte godt vedlikeholdte tannsett med blant annet gamle implantater av ukjent opprinnelse. Disse tannsettene vil jo etter hvert kreve vedlikehold i form av utskiftning av gamle og dårlige kroner og broer. Hva gjør din tannlege da? Det er da tannimplantat til besvær dukke opp.

Tannimplantat til besvær

Du tenker kanskje at dette er en smal sak, og forvente at din tannlege skal kunne hjelpe deg. Men dessverre kan jeg fortelle deg at så enkelt er det ikke. Det finnes 1000 vis av implantatsystemer rundt i verden, så alternativene er enorme. Det er som å vinne i lotto vis tannlegen din tilfeldigvis bruker akkurat det systemet og de implantatene du har fått satt inn i din munn.

Et annet aspekt i forbindelse med implantater av ukjent opprinnelse, er at det for de fleste tannleger vil være uaktuell og gjøre noe med et implantat de ikke har noe ansvar for, og uten å væres sikker på at de har riktig verktøy. Riktig verktøy er nødvendig for å være sikker på at resultatet av behandlingen blir optimal.

Så implantat til besvær er en høyaktuell problemstilling i dag med tannreiser, tannturisme, prisshopping, og også på grunn av det høye antall innvandrer og flykninger med implantater fra sine hjemland, som en eller annen gang i framtiden vil trenge vedlikehold.

Sjekk ut denne siden for implantat mangfoldet:

IMPLANTATER

Tannimplantat til besvær! Har du tenkt på dette, eller er det bare pris som er viktig for deg?

Klikk på : Abonner på nettstedet via email, i sidemenyen. Da går du ikke glipp av fortsettelsen!

Vinter og kaldt, tid for tannlege da?
Vinter idyll