Ferietid

Ferietid

Da var ferien over meg endelig. Dette året har jeg sein ferie og har virkelig gått og ventet de siste ukene på ferien. Varmt har det vært i Hammerfest den siste tiden , så ja jeg har vært veldig klar for ferietid.

Min ferie

Nå har jeg hatt ferietid i noen dager, og roen har begynt å senke seg over meg. Tirsdag denne uken ankom jeg vårt fantastiske feriehus i Sverige. Det føltes helt flott. Det skal sies at jeg hadde gruet meg litt til alle insektene og varmen, men i år er det så lite mygg at det føles fantastisk. Jeg har friskt i minne forrige sommer, og all summingen av insekter om natten, dette har i år ikke vært noe problem. Men det som derimot er en utfordring for oss fra nord, er varmen, særlig om nettene, når man skal sove. Så alle vinduer står åpne hos oss, 26 grader når man står opp inne i huset om morgenen  kan til tider være litt hardt. Men jeg kan nok helt sikkert venne meg til dette.

Ferien har akkurat startet for meg, så jeg gleder meg til resten av ferien, og har en plan om å slappe mye av og kose meg.

 

 

Tannlegevakt

Tannlegevakt

Er du en av de som har opplevd å sitte med halv tannen i hånden, bare slik plutselig! Og aller helst er det helg, juleferie eller en annen rød dag. Da tenker du nok «hva gjør jeg nå?» «Hvem har telefonnummeret til tannlegevakten?» Jeg må ha hjelp!

Ikke alle fylker har tannlegevakt, dette er belastende både for den som trenger hjelp og den som hjelper, alle parter hadde vært bedre tjent med at det var et organisert opplegg, som var lett å nå når problemet var ute. Jeg bor i Hammerfest og her er det ingen form for vaktordning. Jeg har heller ikke hørt at det er vaktordning for de andre kommunene i dette fylket, noe som kan være veldig frustrerende.

Hva gjør jeg?

Det pasienten må gjøre er å finne fram navnene til alle tannlegene i distriktet og ringe rundt, og håpe de finner en tannlege som har mulighet til å hjelpe selv om det er utenfor arbeidstiden. Dette kan av og til vise seg å være svært vanskelig.

Det mange lurer på tror jeg er:
  1. Hvorfor er det ikke lovpålagt med tannlegevakt?
  2. Hvorfor er det så vanskelig å finne en tannlege som kan hjelpe?
  3. Hva koster det å få hjelp utenfor ordinær arbeidstid?
Men kanskje du egentlig lurer på:
  1. Er det ikke en menneskerett å få hjelp når man har smerter i tennene eller akutte tanninfeksjoner?
  2. Lurer på om jeg finner tak i en tannlege?
  3. Hvorfor ble tannlegeregningen så dyr? Hva var det som kostet så mye? Jeg var jo bare inne en kort stund?

Pasient og tannlege har nok en del ulike spørsmål og refleksjoner.

Er det lovpålagt med tannlegevakt?

Nei det er ikke lovpålagt med tannlegevakt, men om det eksisterer et organisert tilbud i ditt distrikt, så er tannlegen din pliktig til å være en del av dette tilbudet, og jeg tror nok de fleste ser nytteverdien av slikt tilbud.

Hvorfor finner jeg ikke noen tannleger?

Når det ikke eksisterer noe akutt tilbud så må pasienten ta ringerunde på telefonen, for å prøve å finne en tilgjengelig tannlege. Dette er nok ofte vanskelig i mindre kommuner med få tannleger. Tannlegene arbeider som folk flest full arbeidsuke og gjerne litt mer enn dette, (Planlagt overtid og ikke planlagt overtid). De fleste tannleger i distriktene har nok veloverfylte timebøker og ønsker på lik linje med andre yrkesgrupper fritid. De har som regel et familieliv de også. I mindre distrikter kan det derfor bli stor merbelastning og få gjentatte telefoner med akutte henvendelser som de ikke kan si nei til. Dette kan ofte bli så belastende at mange velger og ikke være tilgjengelig til enhver tid på telefonen i sin fritid.

Hva koster  tannbehandlingen?

Tannleger flest ønsker en vaktordning, med noen må inn å regulere dette, og noen må være villig til å finansiere denne ordningen. Dette fordi tannleger som andre yrkesgrupper ønsker ikke å sitte vakt uten å få økonomisk kompensasjon for dette. Du kunne vel ikke tenke deg og sitte vakt en hel helg uten å få betalt? Når det ikke er noe organisert vaktordning, så må de tannlegene som velger å reise ut for å behandle akutte tilfeller, reise fram og tilbake til sin arbeidsplass, de må åpne kontoret, de undersøker og behandler den akutte pasienten, og de må stenge sitt kontor. Denne prosessen er tidkrevende. Derfor koster det en god del mer å bli behandlet utenfor ordinær arbeidstid og i alle fall på røde dager. Jeg tror heller ikke en rørlegger, en brannmann eller en lege jobber til samme lønn i sin fritid. De fleste tannleger er privat praktiserende, det vil si at de driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper, hvor deres inntekter skal dekke deres utgifter, deriblant lønninger til ansatte med overtidstillegg og helligdags godtgjørelse. Privat praktiserende tannklinikker mottar ikke noe driftstilskudd. Så det er pasientene som står for inntektene til disse klinikken.

Menneskerett til hjelp

Som pasient tenker du at det er en menneskerett å få hjelp. Selvsagt har du rett til hjelp, men dessverre er systemet i dag i mange kommuner lagt opp slik at dette ikke alltid er like lett. Selv om du har rett til tannlegehjelp ved akutte infeksjoner, så er det ikke alltid man finner tak i en tannlege.

Tenk på

Hva tenker du om du har ringt rundt og møter en tannlege som ikke kan hjelpe? Tenk på det? Og selvsagt blir du rystet når du får regningen og innser at denne er dobbelt av hva denne ville vært innenfor ordinær arbeidstid. Men her i landet må den voksne befolkningen betale største del av sin tannbehandling selv, slik er dette systemet organisert. Om vi ønsker en annen ordning så må vi involvere politikerne, helseministeren og helsedirektoratet. Dette avgjør ikke vær enkelt kommune selv. Dette avgjøres på sentral politisk nivå.

Hva med her hjemme?

Om jeg søker på nettet i Finnmark på tannlegevakt så kommer jeg til denne siden som informerer at det ikke eksisterer noe tilbud.

https://www.ffk.no/tannhelse/akutthjelp/

Her oppgis de en telefonliste på offentlige tannleges private telefonnummer. Er dette ok praksis?

Har du tannlegevakt i din kommune? Eller vet du ikke?

Skulle det vært lovpålagt at alle kommuner hadde tannlegevakt?

Hva tenker du?

Din tannlege?

 

 

 

 

Tannlegen og betaling!

Tannlegen og betaling når du er voksen

Hva må du betale når du skal til tannlegen? Har du krav på noe refusjon fra Helfo? Hvordan fungerer dette?

Betaling hos tannlegen

Slik systemet er lagt opp her i landet, så må du som voksen stort sett betale  tannbehandling selv. Det vil si når du er over 20 år. Når du er mellom 18-20 år så betaler du en redusert pris hos den offentlige tannlegen. Men det fins unntak.

Om Helfo refusjon

Det er en del av befolkningen som allikevel har krav på tannbehandling til redusert pris, disse pasienten får noe som kalles Helforefusjon.  Denne refusjonen er regulert under Folketrygdloven § 5.6. om tannlegehjelp.  Rundskriv med regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling finner du i «det gule hefte».

Punktene er :

  1. sjelden medisinsk tilstand (spør tannlegen om hvilke tilstander som til enhver tid er med på denne listen, eller les mer om sjeldne medisinske tilstander på helsenorge.no)
  2. leppe-kjeve-ganespalte
  3. svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
  4. infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander
  5. sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling)
  6. periodontitt (tannkjøttsykdom)
  7. tannutviklingsforstyrrelser (medfødte tilstander)
  8. bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi)
  9. patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon og erosjon (alvorlig tanngnissing og syreskader)
  10. hyposalivasjon (munntørrhet)
  11. allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (i munnhule eller på hud)
  12. tannskade ved godkjent yrkesskade (yrkesskaden må være godkjent av NAV og tannbehandlingen må ha sammenheng med yrkesskaden)
  13. tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade (fritidsulykker)
  14. sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne (den sterkt nedsatte evnen til egenomsorg må ha vart i minst ett år og ha forårsaket redusert tannhelse)
  15. helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven (og ute av stand til å kunne bruke løstsittende protese)

Flere av punktene krever at du har en legeerklæring med din diagnose fra din lege eller psykolog. I tillegg må tannlegen vurdere om det er en sammenheng mellom din sykdom og din reduserte tannhelse, i forhold til det som forventes og være normalt.

Helfo utbetaler stønad etter fastsatte takster, mens tannlegen har fri prissetting. Beløpet du får dekket kan derfor være lavere enn det du har betalt. Derfor vil egenbetalingen når du har krav på helfo refusjon kunne variere fra tannlege til tannlege.

Mange tannleger har avtale med Helfo om direkte oppgjør. De får da refundert den delen av behandlingen som Helfo dekker direkte. Dette betyr at du bare betaler mellomlegget/egenbetalingen.

Hva med eldre?

Eldre betaler stort sett sin tannbehandling selv, men det fins unntak her også. Er du pleietrengende og er under hjemmetjenesten eller innlagt på institusjon så er du prioritert gruppe i den offentlige tannhelsetjenesten. Det betyr at om det offentlige tannhelsetjenesten har kapasitet så får du gratis tannbehandling. Har du dårlig råd, kan du søke NAV om støtte til tannbehandling (etter sosialtjenesteloven).

Andre prioriterte grupper innen offentlig tannhelsetjenesten er jamfør lov om tannhelsetjenesten:

  • Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
  • Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon
  • Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
  • Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
  • Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.
    • Dette kan være rusmisbrukere
    • Pasienter med tannlegeskrekk
    • Innsatte i fengsel

Krav:

Ofte er det spesielle krav som blant annet at du er innsatt i fengsel mer enn 3 måneder, eller at du har mottatt hjemmetjenesten mer enn 3 måneder , for at du skal komme inn under enkelte av de prioriterte gruppene i den offentlige tannhelsetjenesten.

Ellers har jeg tidligere skrevet om Helseminister Høie og de endringen som har skjedd angående behandling av pasientene med tannlegeskrekk  hos privatpraktiserende tannleger. Les gjerne:

http://www.lisekolpus.no/tannlegeskrekk-hva-betaler-jeg-kan-jeg-bestemme-tannlege-selv/

 

Tannlegen
Privat

 

 

 

 

 

 

 

 

Krabbefiske

Krabbefiske

Mannen min er fisker. Fisker torsk i begynnelsen av året som regel, og  når det ikke er torsk og fiske, så er det krabbefiske. Da vi ikke har hatt så mye kvalitetstid sammen, tenkte jeg at det var en god ide å bli med på krabbefiske.

Tanke blir til virkelighet

Så da tanken var pratet igjennom og oljebuksen var kjøpt inn, ble det krabbefiske på fruen i huset.

Hvordan var fiske da?

Jeg har nok vært heldig  i forhold til vær og vind. For på alle våre turer har vi hatt rimelig flott vær, kun første tur var litt gynging, egentlig ikke så veldig mye, men nok til at jeg følte meg litt kvalm. Medvirkende til kvalmen var nok lukten på båten også vil jeg tro.

En fiskebåt lukter jo ikke akkurat som et konditori eller parfymeri. Men jeg fant raskt ut hva som var hovedårsaken til den mest irriterende lukten, det var de gamle agnposene. Så da dette var erkjent som problem, var det kun en ting å gjøre på neste tur, kvitte seg med gammel agn så fort som fy, og skylle og vaske, så nå går det så bra som bare det.

Opplæring

Mannen min har vist seg å være en god pedagog. Han er tålmodig og flink å forklare. Han tar ting stegvis og ser når jeg trenger nye utfordringer. Han gir ros når det er på sin plass og er god til å veilede. Så der skal han ha skryt.

Framover

Hva det blir framover vet jeg ikke, men det jeg vet er  at det er veldig forfriskende med en dag på sjøen, med fysisk arbeid, og kvalitetstid med min mann. Det blir helt sikkert mange turer til.

 

 

 

Protese renhold

Protese renhold

I min tannlegepraksis møter jeg stadig personer som har fått noen eller alle sine tenner erstattet med løse tenner, gebiss som de eldre vil si eller proteser som vi sier hos tannlegen. Da dukker spørsmålet opp «Hvordan rengjør jeg best mine løse tenner»? Renhold av proteser kan til tider være en forvirrende sak. Spørsmål som: Hva bruker jeg av hjelpemidler? Hvilken tannkrem er best? Hvordan fjerner jeg brun misfarging? Om du har helprotese eller delprotese så er noen metoder lik, mens andre variere.

Renhold av proteser:

Daglig renhold av proteser er en viktig del av daglig personlig hygiene.  For å unngå belegg og tannstein må protesen din børstes grundig både på utsiden og innsiden. Du kan bruk en protesebørste og et vanlig vaskemiddel, for eksempel Zalo. Du må ikke bruke vanlig tannkrem med slipemidler, da disse matter ned protesetennene, og gjør dem ekstra utsatt for belegg. Kjevekam og gane kan om nødvendig børstes med en vanlig myk tannbørste eller en spesialbørste.

Om du ikke vil bruke vanlig vaskemiddel til renhold av protese får du mange gode produkter til proteserenhold på Apoteket. På vår tannklinikk bruker vi proteserens tabletter av typen Profast. Dette er tabletter som løses i vann, som du legger dine proteser i en stund, for så å børste protese tennene.

Tannstein:

Det hender at det legger seg et gulhvitt hardt belegg på protesen. Dette er tannstein som kan fjernes med at man legger protesen i en oppløsning av 1 del 5 – 7 % eddik og 1 del vann. La protesen ligge natten over, børst og skyll godt.

Misfarging:

Har du helprotese (gebiss), det vil si protese uten metall, hvor alle dine tenner er erstattet, så kan brune og svarte misfarginger på protesen fjernes med at man legger protesen i en kopp med vann tilsatt 2 ss Klorin. La protesen ligge noen timer, følg med, børste og skylle godt.

Enklere blir det ikke. Er du nøye med dine protese tenner så holder de seg blanke og fine lengere, og hvem vil ikke ha hvite flotte tenner.

 

 

 

Proteser og gebiss

Proteser og gebiss

Proteser er det man tidligere kalte gebiss eller løstenner. Proteser taes ut av munnen for daglig renhold. De lages i samarbeid med tanntekniker. Det finnes flere typer proteser

  • Partiell protese/delprotese
  • Immediat protese
  • Helprotese
  • Dekkprotese

Partiell protese/delprotese

Denne erstatter deler av tannrekken og festes til gjenstående tenner med støpt rammeverk i stål. Protesen dekker bare deler av kjevekammen og ganen. Protesen påvirker ikke smaksopplevelsen nevneverdig. Kan lages i kombinasjon med broer for å gjenoppbygge tannrekker med redusert antall tenner

Delprotese

Immediat proteser

Dette er en overgangsprotese som man får når resttannsettet ikke kan reddes, og tennene må trekkes. Den lages på forhånd før tennene fjernes og settes inn umiddelbart etterpå. På denne måten slipper man og gå uten tenner i ukevis slik man gjorde i ”gamle dager”. Kjevekammen kan endre seg mye den første tiden etter trekking. Protesen vil da sitte dårlig fast, og den må enten erstattes av en ny protese eller immediatprotesen må rebaseres. Det betyr at det må taes nytt avtrykk og protesen ”etterfylles” hos tekniker. Pasienten må da gå en dag uten protesen mens den omarbeides.Rebasering kan også gjøres på gamle proteser for å få dem til å sitte bedre fast.

Helprotese

Dette er en protese som lages på en tannløs kjevekam. Den dekker kjevekammen og også ganen i overkjeven. Protesen sitter fast ved at musklene holder den på plass. I overkjeven blir det også et slags vakuum under protesen (fungerer som en sugekopp). Proteser som sitter løst og sklir fram og tilbake, avflater og ødelegger kjevekammen raskt. Dette gir redusert mulighet for å feste protesen. Hvis protesen er løs, men ellers er OK, bør den rebaseres. Helprotese gir pasienten en redusert smaksopplevelse.

Helsett

Dekkprotese

For pasienter som har en eller flere gode røtter igjen, kan denne typen protese lages. Den ser ut som, og lages som en helprotese. På de gjenstående røttene lages det gullkapper. Disse er med på å bevare kjevekammen samt hjelpe til å feste protesen. Røttene kan eventuelt trekkes etter hvert uten at protesen mister funksjonen. Ofte vil slik løsning være god for å få en myk overgang til helprotese. Om du har en tannløs kjeve så kan du få satt inn kunstige røtter «implantat», og lage en dekkprotese på disse. Her blir det laget «fester» (trykk knapp) så du «klikker» protesen fast. En flott og god protese løsning.

Har du spørsmål om ulike typer tannproteser så bare spør.

Spør tannlegen!

 

Hodepine

Hodepine

Hvem har ikke hatt hodepine? Den dundrende, eksplosive, eller den milde irriterende smerten i hodet? Men jeg kjenner mange som aldri , eller meget sjelden har hodepine. Disse menneskene misunner jeg virkelig! Tenk, å slippe å ha hodepine? Ha et hode som føles som det skal eksplodere? Det er iallfall slik det kan føles for meg. Svimmel og uvel, du har bare lyst til å ligge rett ut på sofaen, med en pute over hodet. Hvem skulle ikke veldig gjerne sluppet slike opplevelser.

Hodepinen styrer livet

I dag skulle jeg kjøre på hytta etter jobb, bare innom Montern og hente noen takplater, da vi pusser opp badet, og kjøre innover til Klubbukt. Men denne turen måtte avlyses. Fordi for meg var det bare strake veien hjem og deretter bare ligge rett ned på sofaen med en pute over hodet. Først etter tre timer klarte jeg å komme meg opp av sofaen, åpnet terrasse døren for å få inn litt frisk luft.

Hvordan er det nå da?

Nå sitter jeg her med hodepine som er redusert fra kraftig for en del timer siden til mild, det er vel gått fem timer og på denne tiden har jeg fått gjort ingenting. Kjempe kjedelig da dette har vært en fantastisk flott sommer dag, med sol og varme, som jeg gjerne skulle utnyttet.

Fakta om hodepine

Hva er hodepine? Det vet vi vel alle. Mild til sterk smerte i hodet som kan legge seg alt fra midt foran, bak øynene, i tinningen, bak hodet eller hele hodet. Smertene kan variere fra og være pulserende, anfallsvis, trykk, pressende osv.

Vi har  ulike typer hodepine, noen av disse er :

  • Spenningshodepine
    • 78 prosent av befolkningen har opplevd denne typen
    • 10 prosent har hodepine minst en gang i uken
    • Ofte lette til moderate smerter
    • 3 prosent har kronisk spenningshodepine
  • Migrene
    • Rundt 10 prosent av befolkningen
    • 3 av 4 er kvinner
    • Debut er ofte i puberteten
    • Ofte voldsom styrke på smerte
    • Gjerne halvsidig og pulserende hodepine
  • Nakkehodepine
    • 0.4-4 prosent av befolkningen
    • Flest kvinner
    • Hodepinen sitter ofte på den ene siden av hodet, men man har ofte klare holdepunkter for at smertene stammer fra beinstrukturen eller mykvev i nakke
    • Det er alltid samme side som rammes

 

Plages du med hodepine? Vi er flere som har denne plagen, skriv gjerne, så snakkes vi.